Skoleutvikling

Den tysk-norske skolen i Oslo (DENOSO) bygger videre på skolens styrker, arbeider målrettet med prioriterte utviklingsområder og tilpasser seg nye behov og utfordringer. Skoleutvikling er en kontinuerlig prosess og en sentral del av skolens virksomhet. Alle lærere deltar aktivt i utviklingsarbeidet og har et felles ansvar for å videreutvikle skolens pedagogiske praksis og læringsmiljø.

Et systematisk og langsiktig skoleutviklingsarbeid forutsetter tydelige rammer og en god organisering. Ansvar og oppgaver skal være klart definert, kompetanseutvikling skal ses i sammenheng med skolens prioriterte utviklingsområder, og det skal settes av faste tider til pedagogisk utviklingsarbeid. Arbeidet og resultatene dokumenteres på en felles og tilgjengelig måte.

God kvalitetsutvikling krever tydelige rammer, klare ansvarsområder og god forankring i skolens organisasjon. Ved Den tysk-norske skolen i Oslo har PQM-utvalget ansvar for å koordinere og følge opp skolens pedagogiske kvalitetsarbeid og de overordnede prosessene knyttet til skoleutvikling.

PQM-utvalget består av rektor, norsk assisterende rektor (leder for SMU), leder for grunnskolen, PQM-ansvarlig og leder for skoleutviklingsgruppen (SEG). PQM-ansvarlig leder normalt utvalget. Utvalget møtes ukentlig.

En viktig oppgave for PQM-utvalget er å sikre retning og sammenheng i skolens utviklingsarbeid. Utvalget prioriterer utviklingsområder, konkretiserer mål og følger opp skolens handlingsplan (se vedlegg). Skolens verdigrunnlag og overordnede mål vurderes jevnlig. Resultater fra interne og eksterne evalueringer brukes aktivt som grunnlag for videre utvikling av undervisningen og skolens praksis.

Kvalitet i undervisningen står sentralt i arbeidet. PQM-utvalget bidrar til å utvikle en felles pedagogisk praksis, følger opp utviklingsprosjekter og legger til rette for refleksjon, tilbakemeldinger og erfaringsdeling. Målet er å styrke profesjonsfellesskapet og bidra til kontinuerlig utvikling av undervisningen.

Utvalget følger også opp spørsmål knyttet til organisasjons- og personalutvikling. Dette innebærer blant annet å bidra til gode arbeidsprosesser, støtte prosjektarbeid og legge til rette for samarbeid og faglig utvikling i kollegiet.

Åpenhet og medvirkning er en viktig del av kvalitetsarbeidet. Skolen skal ha tydelige informasjons- og kommunikasjonslinjer og legge til rette for at elever og foresatte kan medvirke i relevante utviklingsprosesser. Mål, tiltak og resultater skal kommuniseres på en tydelig og tilgjengelig måte.

For å sikre kontinuitet i utviklingsarbeidet dokumenteres tiltak, erfaringer og resultater. Gode erfaringer tas videre inn i skolens praksis, og det utarbeides felles rutiner og standarder der det er behov for det.

PQM-ansvarliges oppgaver og ansvarsområder er beskrevet i skolens plan for ansvars- og oppgavefordeling.

PQM-utvalget består for tiden av:

• Dr. Ulrich Mayer

• Britta Platz

• Solfrid Storum-Wichert

• Ariana Peterca

Skoleutviklingsgruppen (SEG) har ansvar for å koordinere skolens utviklingsarbeid. Gruppen sørger for god sammenheng mellom de ulike prosjektgruppene, løfter fram aktuelle utviklingsbehov og støtter prosjektgruppelederne i arbeidet med å planlegge og gjennomføre prosjektene.

SEG møtes tre ganger i løpet av skoleåret. Gruppen består av lederne for prosjektgruppene, rektor, leder for grunnskolen, en representant fra styret og PQM-ansvarlig.

Fra skoleåret 2026/2027 deltar også en foreldrerepresentant og en elevrepresentant på skoleårets andre møte. Elevrepresentanten er som regel elevrådsleder. Leder for SMU og KdU deltar også på dette møtet.

SEG-leder velges for to år av gangen. Valget gjennomføres ved slutten av annethvert skoleår. Alle lærere som skal delta i en arbeids- eller prosjektgruppe for skoleutvikling det kommende skoleåret, har stemmerett. Lærere som deltar i en prosjektgruppe inneværende skoleår, kan stille til valg.

SEG ledes for tiden av Ariana Peterca.

Tydelige mål gir retning for skolens utviklingsarbeid. Målene skal være konkrete, relevante og forankret i skolens overordnede mål og prioriteringer. Målene for det enkelte skoleåret fastsettes i DENOSOs handlingsplan for skoleutvikling og formuleres etter SMART-prinsippet: spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske og tidsavgrensede.

De langsiktige utviklingsmålene tar utgangspunkt i behov som løftes fram i kollegiet, eller som kommer fram gjennom interne og eksterne evalueringer. Dette kan være evalueringer fra prosjektgruppene, elev-, foreldre- og lærerundersøkelser, trivsels- og tilfredshetsundersøkelser, tilbakemeldinger fra elever, Bilanzbesuch, Peer Review og BLI. Målene følges opp av prosjektgruppene på «Grønne torsdager» (se møteplanen).

Hvert skoleår konkretiseres de langsiktige utviklingsmålene i delmål. Disse beskrives i prosjektkort og fungerer som milepæler i det langsiktige utviklingsarbeidet.

Ved starten av skoleåret velger lærerne hvilken arbeidsgruppe de ønsker å delta i, ut fra egne interesser og faglig engasjement. Arbeidsgruppen blir enige om et konkret og gjennomførbart mål for skoleåret og planlegger hvordan de skal arbeide for å nå målet. Hver gruppe fyller ut et prosjektkort ved starten av skoleåret. Prosjektkortet danner grunnlaget for gruppens arbeid og oppfølging gjennom året.

Skolemiljøutvalget (SMU) skal bidra til å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Utvalget er en viktig arena for medvirkning og gir elever, foresatte og ansatte mulighet til å engasjere seg i saker som gjelder skolemiljøet.

SMU arbeider med både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. Utvalget kan løfte fram saker, komme med innspill og foreslå tiltak til skolens ledelse.

Faste medlemmer i SMU er norsk assisterende rektor Solfrid Storum og sosiallærer Birgit Korneliussen. I tillegg deltar representanter for elever og foresatte.

Fra skoleåret 2026/2027 organiseres SMU i to utvalg: ett for 1.–8. trinn og ett for 9.–12. trinn. Begge utvalgene møtes fire ganger i løpet av skoleåret.

SMU 1.–8. trinn

Elever og foresatte skal til sammen være i flertall.

• Elever fra 1.–4. trinn inviteres til ett møte per halvår. Hvem som deltar, avtales i samarbeid med læreren som følger opp elevmedvirkningen i klassen.

• Tre elevrepresentanter fra 5.–8. trinn deltar på alle de fire møtene i løpet av skoleåret.

• Elevrepresentantene består av medlemmer av elevrådet og andre elever som ønsker å engasjere seg. Elevrådsleder deltar fast.

• Tre foresatterepresentanter deltar i utvalget. Disse kan være representanter fra foreldrerådet/FAU eller andre foresatte som ønsker å bidra i skolemiljøarbeidet.

SMU 9.–12. trinn

I SMU for 9.–12. trinn skal elevene være i flertall.

• Fire elevrepresentanter fra 9.–12. trinn deltar på alle de fire møtene i løpet av skoleåret.

• Elevrepresentantene består av medlemmer av elevrådet og andre elever som ønsker å engasjere seg.

• Elevrådsleder deltar fast.

• To foresatterepresentanter deltar i utvalget. Disse kan være representanter fra foreldrerådet/FAU eller andre foresatte som ønsker å bidra.

PQM, SEG og SMU samarbeider tett. Sammen bidrar de til helhet og sammenheng i skolens kvalitets- og utviklingsarbeid.

1. Tydelige strukturer for ledelse og administrasjon

Innen utgangen av skoleåret 2026/2027 skal sentrale arbeidsgrupper, rutiner, ansvarsområder og interne kontrollrutiner i styret og administrasjonen være tydelig forankret og dokumentert. Rutinene skal være kjent og brukes aktivt i det daglige arbeidet.

Det skal være tydelig hvem som har ansvar for hva, og det skal være faste rutiner for møter, rapportering, samarbeid og beslutninger. Målet er å sikre gode, forutsigbare og varige strukturer for skolens ledelse og administrasjon.

2. Digital kompetanse og praksis

Innen utgangen av skoleåret 2026/2027 skal skolens plan for bruk av digitale verktøy være gjennomført og evaluert.

Minst 80 prosent av lærerne skal ha deltatt på skolens interne kurs og minikurs i digital kompetanse. Digitale plattformer og verktøy skal brukes regelmessig og på en hensiktsmessig måte i undervisningen og i skolens øvrige arbeid.

3. Tilpasset og variert undervisning på ungdoms- og videregående trinn

Innen utgangen av skoleåret 2026/2027 skal minst to arbeidsmåter som skolen har gode erfaringer med fra barnetrinnet, være prøvd ut på ungdoms- og videregående trinn.

Alle lærerne på de aktuelle trinnene skal ha tatt arbeidsmåtene i bruk. Erfaringene skal evalueres for å finne ut hvordan arbeidsmåtene bidrar til bedre tilpasning av undervisningen og elevenes læring.

4. Språkbevisst undervisning i alle fag

Innen utgangen av skoleåret 2026/2027 skal alle fagseksjoner ha innarbeidet språkbevisste arbeidsmåter i undervisningen.

Arbeidsmåtene skal brukes jevnlig i alle fag. Elevenes tilbakemeldinger skal brukes som grunnlag for å vurdere hvordan tiltakene fungerer, og for å videreutvikle undervisningspraksisen.