Barna til Kristian og Marie savner ikke iPad på skolen

Kristian Dyrseth tror på en tradisjonell tilnærming til kognitiv læring, og er glad for at barna fortsatt har skolebøker ved Den tysk-norske skolen i Oslo. 

På Den tysk-norske skolen har de et bevisst forhold til digitalisering, og det legges vekt på skriving for hånd og lesebøker av papir. 

FORSKNING VISER AT BARN LÆRER BEST VED Å LESE PÅ PAPIR OG SKRIVE FOR HÅND

Kristian har barn på 2. og 5. trinn på skolen, og har selv lest om hvordan forskning viser at barna lærer best ved å lese på papir. Han er glad for at de i størst mulig grad utsetter bruk av iPad til barna er større. 

– Jeg har tro på en tradisjonell tilnærming til kognitiv læring, og så lenge skolen ikke kan dokumentere at bruk av iPad gir langt bedre resultater, ønsker jeg å spare barna for skjermbruk i skolen. Forskning viser at barna lærer best på den «gamle» måten. De fleste barn har nok skjermvisning hjemme, og vi er glade at skolen er en skjermfri sone, sier Kristian.

TROR SKRIVING FOR HÅND ER VIKTIG FOR KOGNITIV UTVIKLING

Den tysk-norske skolens bevisste forhold til lærebøker og digitalisering var ikke avgjørende da Kristian skulle velge skole, men nå som han stadig hører om økt bruk av iPad ved andre skoler, og opplever den gode undervisningen ved Den tysk-norske skolen, er temaet blitt viktigere for han. 

– Skolens tilnærming støttes 100%. Jeg tror det er viktig at barn lærer å lese på papir og skrive for hånd både med tanke på mestringsfølelse, men også for den kognitive utviklingen (øye/hånd-koordinasjon). Hjerneforskning viser at barn husker best det de har skrevet for hånd, og lærere på iPad-skoler rapporterer om større konsentrasjonsvansker og mindre læring blant barn, sier Kristian. 

Kristian er er ikke prinsipielt imot digitale læremidler, men han synes det skal være en hensikt og plan bak bruken. 

– Jeg synes ikke skolene skal bruke iPad bare fordi de tror at barna vil følge bedre med når de har et digitalt verktøy tilgjengelig, sier han.  

SYNES DIGITALISERING GÅR LITT FORT

Marie Marqvardsen har barn på 1. og 3. trinn på Den tysk-norske skolen. Hun er opptatt av å gi barna sine gode lesevaner, og tror at skolens valg om å ikke bruke iPad bidrar til å motivere barna til å lese bøker, og knekke lesekoden i en tidligere alder. For henne var det avgjørende av skolen er iPad-fri.

– Digitaliseringen av skolehverdagen har gått litt for fort, og jeg har ennå ikke hørt noen eksempler fra bekjente på at dette kommer barna til gode. Derfor foretrekker vi den gode, gamle læremåten. Ihvertfall når det gjelder grunnskolen, sier Marie. 

Hun ser likevel at det kan være en fordel i noen fag- om det styrker læringen. 

– Her tenker jeg det kommer an på læreren og skolen. En god digital kompetanse er nødvendig for å tilrettelegge og utnytte det beste av teknologien, legger hun til. 

UTFORDRINGER MED DIGITAL UNDERVISNING – MEN DIGITALISERING HAR KOMMET FOR Å BLI

Skolens bevisste forhold til digitalisering gjelder særlig de nedre trinnene. På aktivitetsskolen for 5. -7. trinn har de flere pc-er og muligheten til å lære programmering. Britt Elin er lærer på 4. trinn ved Den tysk-norske skolen. Hun ser både fordeler og ulemper med digitale læremidler. 

– Lisenser må fornyes, passord må oppdateres og maskiner må lades. Alle lærere har ikke de samme tilgangene, og da blir det vanskelig når vi skal steppe inn som vikar og må lage et nytt undervisningsprogram. Da trenger vi bøker. Samtidig er det viktig at elevene får kunnskap om digitale hjelpemidler, som ikke bare er spill. 

Hun mener også at en iPad ikke er et digitalt læremiddel når den befinner seg i hendene på en elev, for den inneholder apper med forhåndsprogrammerte svar.

– I en del tilfeller begrenser det utforskingen mer enn godt er, og da er det et digitalt læremiddel som er mer digitalt enn et læremiddel. Men vi kan heller ikke gå baklengs inn i framtida. Den digitale diskusjonen må vi ta, sier hun.